Hva slags effekt har blomsterengene hatt?

  Torsdag 24. juli var det igjen tid for en markdag i vårt kulturlandskap. En liten delegasjon fra Fylkesmannen, lokalt landbrukskontor og grunneiere inspiserte effekten av pionerblandingen.

I vårt område er det tilsådd nesten 150 dekar med pionerblanding fordelt på mange små og større åkerlapper. Denne blandingen skal ha flere positive effekter. For det første er blandingen, bestående av blant annet honningurt, lodnevikke, raigras og flere kløverarter, til god hjelp for pollinerende insekter. I tillegg har pionerblandingen en jordforbedrende effekt ved at røttene går dypt og løser opp jorda slik at vann og luft transporteres bedre og lengre ned i jorda.

Fylkesagronom Øystein Haugerud tok jordstrukturprøver slik at delegasjonen kunne se med det blotte øyet forskjellen på jorda der det var tilsådd eng, kontra konvensjonell åker. Resultatet var ganske tydelig. I blomsterenga fant de en bedre sammensetning av ulike aggregater og gammel halm var tydelig bedre omdannet. I tillegg var forekomsten av meitemark større.



SE BILDER FRA DAGEN HER

Et mulig jordforbedringstiltak kan være f.eks. å ha vekstskifte med blostereng hvert 7. år. Bøndene er i så fall avhengig av at det settes fokus fra politisk hold og forskermiljøer på å få dokumentert den positive effekten over tid. 

Kanskje vi kan se for oss en form for samarbeid mellom økologisk og konvensjonell drift ved å legge til rette for et slikt vekstskifte.

Fylkesmannens representanter setter pris på at bøndene på Steinssletta er med å bidra til økt kunnskap rundt temaet.