Fortsetter restaureringa av kalkovnen på Stein

 Vi fortsetter med restaureringen av kalkovnen på Stein. Beliggende nede ved Steinsfjorden i Steinsvika. Restaureringen ble påbegynt i høst og det er startet opp igjen nå etter vinteren.

 

Vi har tatt nye bilder som viser at ovnen nå er tømt for stein, jord og noe tremasse. Vi har planer om å bygge hele ovnen opp igjen, slik den var.

 

 

Ovnen består av kalkstein i en firkant med et indre kammer på ca 2 x 3,5 meter. Murene rundt er ca en meter tykke og består kun av kalkstein. Hvis en hadde brent kalkstein dirkete i dette brennkammeret, ville selvfølgelig murene på innsiden bli ødelagt, derfor ble det laget et brennkammer av murstein. Størrelsen på denne mursteinen er omtrent på størrelse med dagens murstein.

 

 

Vi har tatt opp all denne mursteinen, vasket den og vil bruke den på nytt. Men det mangler mye murstein, så vi må bruke mye nye steiner for å få opp kammeret slik det en gang var. Årsaken til mangelen på den gamle mursteinen kan ha flere årsaker. Den er blitt brent i stykker, noen har tatt steinene, eller den har blitt brukt til andre formål på gården. Det siste er mest sannsynlig.

 

 

Vi har arbeidet en del for å få rekonstruert ovnen så korrekt som mulig, derfor har vi kontaktet Riksantikvaren, Asker og Bærum Historielag, forfatter Kjell H. Kittelsen som har skrevet boken Brent Kalk, 900 år med kalkbrenning i Asker og Bærum fra 2005 og sist men ikke minst murer Espen Martinsen fra Nittedal, som er kontaktpersonen og faglig rådgiver for Riksantikvaren. Martinsen skal jobbe for oss, gi oss råd, være med på detaljer for oppsettingen av brennkammeret, riktig bruk av materialer og utføre utvendig spekking av sprekker og åpninger. Det skal brukes stedegen leire til denne jobben, samme som ble brukt da ovnen ble bygget en gang på slutten av 1700 tallet eller begynnelsen av 1800 tallet.

 

 

Hvem som bygget denne ovnen vet vi ikke mye om. Det var mest sannsynlig en bondeovn som skulle produsere kalk til slemming av vegger og liming av murstein. Kalken kunne også brukes til jordforbedringsmiddel der det var behov for høyere pH. Ovnen lå slik til at råmaterialene var der ovnen er plassert, og kalken eller den brente kalksteinen, kunne lett transporteres pr båt eller pr hest over isen. Kalkovnen ligger 10 meter fra fjorden.

 

 

Det kan nevnes etter forfatter Kjell H. Kittelsen’s bok at ovnene må ha ca 1000 varmegrader for at kalksteinene skal få den riktige kjemiske forandringen til å bli kalk. Det gikk mye ved og arbeidet gav arbeid til mange folk. Noen jobbet med å bryte steine, noen jobbet med å skaffe mye ved, og flere jobbelag arbeidet med varmen og utlessing fra ovnen.

 


 

Planen nå er å begynne oppmuringen med brennkammeret, finne ut hvordan detaljene med hovedåpningen skal mures opp og gulvet utføres. Vi ser flere steder på hovedmuren, skader etter oppvarming. Dette må kunne sees igjennom brennkammert med f. eks. vinduer som lages i brennkammeret av mursteinene. Vi må også bestemme oss for om det kan brukes betong for å støtte opp murene. Hvis en gjør det, vil det ikke kunne brennes noe i ovnen i fremtiden. Det kan være ønske om å gjøre en brenning får få sett hvordan dette ble gjort den gang.

 

 

Vi må også sikre ovnen mot mennesker og dyr som kan falle ned i sjakten, den er ca 3 meter dyp og farlig for bl.a  barn. Vi håper ovnen skal stå ferdig i høst en gang, kanskje med et tretak  over for å bevare murene for fremtiden, vi får se. For oss i dette kulturlandskapet er vi glade for at Riksantikvaren er så positiv til å få denne kalkovnen restaurert.


 

 

Det kan også nevnes at det blir en fagdag nede i vika, onsdag den 20. juni, hvor bl.a Viggo Ree skal fortelle om fulgefaunaen i vika, og vi skal befare kalkovnene samtidig. Vi håper en representant fra Riksantikvaren kan komme denne kvelden og lære oss om kalkovner.

 

 

25. april 2012

Jan Fredrik Hornemann.