Kjempespringfrø - en prydplante til besvær


 Kjempespringfrø, Impatiens glandulifera, er en fremmed art i norsk natur og kan utgjøre en trussel for sårbare og trua arter. Den bekjempes nå på Steinssletta.

Kjempespringfrø er en ettårig plante som normalt blir mellom 100 og 150 cm. høy. Den har en saftfull og skjør stengel med store blad som er motsatte nederst og skruestilte øverst. Kjempespringfrø blomstrer rikelig med store, røde blomster fra juni til oktober. Den har rask vekst, og danner ofte tette bestander på egna voksesteder.
 
Ved berøring eksploderer modne frøkapseler og sender frøene med stor fart opp til 7 meter fra morplanten. Kjempespringfrø kan neppe forveksles med andre arter. Vår hjemlige springfrø Impatiens noli-tangere, og den innførte mongolspringfrø Impatiens parviflora er mindre og har gule blomster.

Voksested
Kjempespringfrø er naturalisert i fuktig skog, våte enger, flommark, vannkanter og grøfter. Den sprer seg lettest på fuktige steder, men kan også vokse tørrere i veikanter og skrotemark nær bebyggelse, der den ofte er spredt fra nærliggende hager. Den kan av og til finnes i tangvoll på strender.
 
I tillegg til å spre seg med springfjærmetoden, er frøene spesielt tilpasset spredning i vann. Kjempespringfrø har derfor en sterk tendens til å kolonisere lange strekninger langs stilleflytende vassdrag, bekker og grøfter med god næringstilførsel. Kjempespringfrø ble funnet i 1 av 563 analyseruter (0,2 prosent) i Skog og Landskap sitt landsdekkende overvåkings¬program for karplanter i slåtte- og beitemark.

Utbredelse
Kjempespringfrø har siden den ble introdusert som prydplante i Norge tidlig på 1900-tallet spredt seg med stor fart, og er nå etablert i alle fylker bortsett fra Finnmark. Den naturlige utbredelesen til kjempespringfrø er vestre deler av Himalaya, der den vokser mellom 1400 og 4000 moh. Den er i rask spredning i hele den tempererte del av nordlige halvkule, og i alle fall New Zealand på den sørlige halvkule.

Klikk her for et oversiktskart over utbredelsen
 
Trusler og tiltak
Det er særlig langs næringsrike vassdrag at kjempespringfrø kan etablere så store og tette bestander at den fortrenger våre hjemlige vannkantplanter. Ofte vil den konkurrere med andre høyvokste, nærings¬krevende planter, og derfor danne mer spredte bestander som kan variere i størrelse fra år til år, og ikke utgjøre noen trussel for artsmangfoldet på stedet. Andre steder kan det også i slike miljø finnes konkurransesvake, sårbare eller trua arter som vil tape kampen der kjempespringfrø overtar plassen med store og tette bestander.
 
Kjempespringfrø er en næringskrevende plante som trives ekstra godt langs eutrofe vassdrag. Et viktig tiltak for å hindre videre eksplosiv spredning av arten, vil være å minke næringstilførselen til vassdragene betydelig. Etablering av brede kantsoner, redusert pløying og gjødsling er nødvendige tiltak for å ta vare på stedegent biologisk mangfold langs mange av våre vassdrag.

Der kjempespringfrø utgjør en trussel for sårbare og trua arter, bør bestanden slås regelmessig for å hindre spredning. Fordi frøformering er eneste aktuelle spredningsmåte for denne ettårige planten, er slått meget effektivt om det gjøres flere ganger i vekstsesongen og minst 3 år på rad. I Oslo, som foreløpig er den eneste kommunen i landet som har egen handlingsplan for å bekjempe denne arten, blir bestandene slått med 3 ukers mellomrom i perioden tidlig juli til september. Det er viktig at første slått gjøres i god tid før den rekker å sette modne frø. En enkelt plante produserer rundt 4000 frø med en spiredyktighet på 80 prosent.
 
Det aller viktigste tiltaket er kanskje folkeopplysning; oppfordre folk til ikke å kjøpe eller så denne planten, fjerne den eller hindre spredning fra egen hage, og gjerne bidra med luking og slått for å hindre spredning på lokaliteter i eget nærmiljø.

Kilde: Skog og landskap