Biologiske verdier

Kartet under viser noen av de botanisk kartlagte områdene og baserer seg på kartleggingen sommeren 2008. Verneområder er også merket av på kartet, men disse har for øvrig ingen sammenheng med arbeidet med utvalgte kulturlandskap.

Klikk på kartet for å få det opp i større format

 

Sørum søndre 189/18, sør for tunet

Ikke tidligere registrert

Naturtype: Gammel slåttemark (må undersøkes med grunneier)
Verdi: B (C?)
Dato: 30.07.2008, inventert av: Kristina Bjureke
Vegetasjonssone: Boreonemoral region
Vegetasjonsseksjon: Østlandets innsjø- og silurbygder

Hovedtype:
Rygg på kalkrik grunn langs veien, sør for gården.

Lokalitetskarakteristikk:
Mindre areal, men lysåpent. Slås dette området regelmessig?
Mye gulmaure, dunkjempe og fagerknoppurt. Forekomst av sølvmure, gul gåseblom, bakkemynte, geitved, dvergmispel, gullkløver, engtjæreblom, gjeldkarve, oksetunge, blåklokke, rødkløver, markjordbær, snegleskolm, filtkongslys, rødknapp, rundskolm, tiriltunge, stivsvingel, bitterbergknapp, rødsvingel, sandarve, fuglevikke, rødkløver med mer.

Få rosebusker, noe syrin, et lønnetre. Noe kveke, timotei, vinterkarse, åkertistel og burot. Disse bør det holdes øye med.

Trussel: Gjengroing, utbygging.



Mo 180/1, sør for tunet

Tidligere registrert polygon i databasen som i tillegg til det arealet som allerede befinner seg i databasen bør inkludere et areal på motsatt side av veien med blant annet fin forekomst av bergmynte for å være mer korrekt. Tuppen i nord av polygonet er ødelagt av silosekker og gjødselpåvirkning.

Dato: 30.07.2008, inventert av: Kristina Bjureke

Hovedtype:
Rygg på kalkrik grunn. Meget artsrik vegetasjon. Har denne kollen vært beita tidligere? Grunneier må kontaktes for korrekt informasjon. Forekomst av smaltimotei, Phleum phleoides (Rødlista, kategori ”sterkt truet”), og dragehode Dracocephalum ruyschiana (Rødlista, kategori ”sårbar”) og fredet i Norge fra 2005. På rygger ligger to gravhauger.

Lokalitetskarakteristikk:
Fine forekomster av hjertegras, smaltimotei og krattsoleie. Mindre forekomster av dragehode.
Ellers artsrikt område med plantearter som rødknapp, fagerknoppurt, gjeldkarve, engtjæreblom, dunkjempe, bergmynte, prestekrage, enghavre, dunhavre, marianøkleblom, gulmaure, kantkonvall, markmalurt, gul gåseblom, skogskløver, engsmelle, ryllik, mørkt kongslys, bergskrinneblom, hårsveve, skjermsveve, markjordbær, engsoleie, blåklokke med flere arter.

Blant buskene kan nevnes kanelrose, dvergmispel, leddved, geitved, einer, blankmispel (bør fjernes), tatarleddved og rødhyll.

Flere store lønnetrær, de fleste bør fjernes da de skygger ut for engvegetasjonen. Noen rogn, furu, hegg og svensk asal.

Tydelige spor i vegetasjonen fra gjødselpåvirkning fra åkeren nord for kollen. Mange meter opp vokser nitrofile arter som hundekjeks, stormaure, kveke, ullborre. Noe krusetistel, klistersvineblom og løvetann. Langs kantene og i det forstyrrete området lengst i nord hvor det oppbevares rundballer, vokser burot, kveke, svaleurt med mer. Må holdes øye med.

Kulturspor: Gravhauger.

Trussel: Fin botanikk, men området er under kraftig gjengroing. Ryddes det ikke for kratt og trær, og skjøttes regelmessig, vil verdifulle arter snart forsvinne. Gjødselpåvirkning fra inntil liggende åker har redusert den biologiske mangfoldet. Artsrik vegetasjon har forsvunnet i et 5-10 meter bredt belte og blitt erstattet med trivielle arter som hundekjeks og stormaure.



Mo 180/1, rett nord for tunet

Tidligere registrert, mindre forandring av arealet.

Naturtype: Naturbeitemark.
Dato: 30.07.2008, inventert av: Kristina Bjureke

Hovedtype:
Gårdslandskap. Beitemark og kantområder i nærheten av tunet og sti. Forekomst av løvehale og malurt. Forekomst av smaltimotei, Phleum phleoides (Rødlista, kategori ”sterkt truet”), nikkesmelle, Silene nutans og hundetunge, Cynoglossum officinale (Rødlista, kategori ”nær truet”).

Lokalitetskarakteristikk:
Sammensatt område som huser tresatt kolle, kantkratt, gjødsla flate, kantområder langs kjerreveien og tørreng rett ved lite rødt hus i sørenden av polygonet, helt nær gårdsområdet.

Forekomst av løvehale på tre plasser. Forekomst av malurt, hundetunge og neslesniketråd i kantområdene.
På den gjødsla flaten vokser stornesle, vassarve, tunrapp, høymol, balderbrå, hundekjeks, løvetann med flere trivielle arter.

På knauser i øst mot åkeren vokser bakkemynte, bitterbergknapp, sølvmure, sandarve, snegleskolm og hvit bergknapp.

På den tresatte kollen finner en neslesniketråd, løvehale, hundetungekorsknapp, svaleurt, tungras, veitistel, kratthumleblom, skogsalat, blåklokke, engsoleie, blåkoll, stormaure, berberis, vinterkarse, lintorskemunn, leddved, malurt, slyngsøtvier, gjeldkarve og lundrapp.

Ved lite brunt hus omkranset av skigard vokser Bryonia alba, hundetunge, løvehale, malurt, reinfann, gjerdevikke, bringebær, stikkelsbær og krusetistel.

Ved det lille røde huset er en kalkrik tørrbakke med meget høyt biologisk mangfold. Der vokser på et lite areal dunkjempe, sandfiol, krattsoleie, enghavre, nikkesmelle, gulmaure, blåklokke, bakkemynte, sølvmure, rødknapp, flatrapp, prestekrage, bergskrinneblom, dunhavre, nakkebær og hvitmaure.

Trussel: Vel kraftig gjødsling på grasflaten.



Mellom Mo 180/1 og Berger 5/1

Tidligere registrert. Polygonet må justeres noe, og utvides i nord, helt opp til huset.

Naturtype: Naturbeitemark
Dato: 30.07.2008, inventert av: Kristina Bjureke

Hovedtype:
Gårdslandskap. Naturbeitemark på kalkrik grunn i god hevd.
Forekomst av nikkesmelle, Silene nutans (Rødlista, kategori ”nær truet”).

Lokalitetskarakteristikk:
Beitemark i svak skråning fra Mo opp mot Berger. Beites med storfe. Nederst går stien på østre side om beitet (polygonet), men lenger opp går den gjennom området. Beitet er godt nedbeita. En del trær som furu, spisslønn, ask, rognasal og rogn. Busksjikt med einer, geitved, berberis, rosebusker og leddved.

Rikelig med bakketimian. Ellers arter som fagerknoppurt, dunkjempe, flekkgrisøre, bakkefiol, marianøkleblom, skogkløver, småborre, rødknapp, gulmaure, blåveis, kantkonvall, prestekrage, prikkperikum, hengeaks og snegleskolm. Noen oppkom med løvetann.

I den øvre, nordlige delen vokser kattefot, fingerstarr, bakkefiol, bakketimian, vill-lin, markmalurt, nikkesmelle, kalkgrønnaks og pimpernell. Dette området ligger nord for arealet som er inngjerdet for beite. Nær huset øverst vokser hjertegras og vill-lin.

Trussel: Gjengroing om beitet opphører. Gjødsling må ikke brukes.



Bjørnstad 181/1, sørøst for tunet

Tidligere registrert. Arealet av polygonet bør reduseres i den øvre delen. Lav biologisk mangfold pga gjengroing og gjødselpåvirkning.

Verdi: B
Dato: 01.08.2008 og 05.08.2008, inventert av: Kristina Bjureke

Hovedtype: Gårdslandskap. Tidligere beitemark som nå ikke er i hevd.
Forekomst av løvehale ved stor alm øst for låven. Ikke observert ved forrige registrering.
Forekomst av smaltimotei, Phleum phleoides (Rødlista, kategori ”sterkt truet”) og nikkesmelle, Silene nutans (Rødlista, kategori ”nær truet”).

Lokalitetskarakteristikk:
Engareal øst for låven på Bjørnstad. Ingen dyr på beite eller slått. Tidligere blant annet storfebeite, men nå er det mange år siden det var beita.

Mot sør er arealet fortsatt lysåpent og huser mye fagerknoppurt, enghavre, engkvein og rødsvingel. Ellers vokser det arter som gjeldkarve, gulmaure, smaltimotei, dunkjempe, krattsoleie, rødkløver, gullkløver, dunhavre, nakkebær, engtjæreblom, nikkesmelle, marianøkleblom, blåklokke, bergmynte, sølvmure, engsyre, åkermåne, rødknapp, oksetunge, norsk mure, snegleskolm, hvit jonsokblom, grasstjerneblom, gulskolm, fuglevikke, firkantperikum, hundegras, kratthumleblom, vanlig arve og stemorfiol.

Langs vestre kanten en del mindre trær av osp, spisslønn, få stikkelbærbusker og mye av hagerømlingene syrin og rakbergknapp, Phedimus aizoon. Nærmest åkeren vokser også en del gjødselindikator-arter som bringebær, hundekjeks, åkertistel, rødhyll, stormaure og kveke.

Rett øst for låven og nordover er gjengroingen kraftig, og nedenfor låven vokser kratt av nitrofile arter og arter som klarer forstyrrelse, som stornesle, bringebær, burot, rødhyll, vrangdå, hundekjeks, vinterkarse, russekål, ullborre, stormaure, kanadagullris, hvit steinkløver, lintorskemunn, veitistel og høymol. Fra nordre grense av låven og nordover er det nesten ufremkommelig.

Knausvegetasjon på sørsiden av låven med smørbukk, flatrapp, bitterbergknapp og bakkemynte.

Trussel: Gjengroing. Gjødselpåvirkning fra når låven var i bruk.

Forslag: Fjerning av syrin og kratt. Inngjerding av hele arealet. Starte opp beite, fortrinnsvis med storfe, på nytt. Hvorfor ikke ha noen av kyrne fra Mo her noen måneder på sommeren?



Stein 188/1

Tidligere registrert. Forslag at den nordligste delen utgår fra polygonet, da gjengroingen der er ytterst markant og det biologiske mangfoldet derved redusert.

Verdi: A
Dato: 05.08.2008, inventert av: Kristina Bjureke

Hovedtype:
Gårdslandskap. Beitemark på kalkrik grunn. Området går ned til vannet. Ingen slått eller beite pr. i dag. Storfebeite til for omtrent 50 år siden. I begynnelsen av 1990-tallet hestebeite.

Artsrikt område med bland annet forekomst av smaltimotei, Phleum phleoides (Rødlista, kategori ”sterkt truet”), nikkesmelle, Silene nutans og svartmispel, Cotoneaster niger (Rødlista, kategori ”nær truet”) og aksveronika, Veronica spicata (Rødlista, kategori ”sårbar”).

Lokalitetskarakteristikk:
Vakkert landskap med høyt biologisk mangfold. Kan deles inn i soner fra sjøkanten og oppover land. På de nederste 10 m er det steinheller og i sprekkene vokser krattalant (store bestand), aksveronika, fjellrapp, flatrapp, hvit bergknapp (mye), stankstorkenebb, tiriltunge, markmalurt, gulmaure, rundskolm, lodnebregne, svartburkne, trollhegg, kattehale, istervier, sumpmaure, kattehale med flere arter.

10 meter opp slutter steinhellene og det blir et mer heldekkende grasdekke med svartmispel, roser, gjeldkarve, nikkesmelle, enghavre, einer, nakkebær, dvergmispel, dunhavre, bakkemynte, murburkne, blodstorkenebb, engknoppurt med mer. På steinknauser vokser mye bitterbergknapp.

10 meter enda lenger opp er bunnvegetasjonen helt dekkende, jordlagret er tykkere, og vi finner arter som gul gåseblom, prikkperikum, rødknapp, fagerknoppurt, gjeldkarve, smaltimotei, vill-timotei, marianøkleblom, tranehals, kantkonvall, liljekonvall og engtjæreblom. Her vokser også en del kratt og trær.

Øvre kant mot åkeren (mot vest) er klart påvirket av gjødsel og der vokser nitrofile arter som åkertistel, krusetistel, lintorskemunn, hundegras, burot, åkervindel, hundekjeks, men også sjeldne arter som smalfrøstjerne.

Trussel: Gjengroing. Meget positivt at ved andre befaring å se at krattrydding var i full sving.

Forslag: Øvre del bør med fordel ryddes og gjerdes inn til beite.



Hårum, Ner-Nigarden 186/11

Tidligere registrert. Kun deler av polygonet huser rik biologisk mangfold. Polygonet bør utvides mot nord, østre side av Vollgata, nord for Loregata.

Naturtype: Artsrike veikanter, kantkratt og naturbeitemark
Verdi: Kanter og restarealer ovenfor beitet: B. De inngjerdete beitemarkene: C.
Dato: 05.08.2008, inventert av: Kristina Bjureke

Hovedtype:
Gårdslandskap. Beitemark på kalkrik grunn. En del restarealer mellom husene på vestre side av veien, og artsrike steinknauser. Forekomst av smaltimotei, Phleum phleoides (Rødlista, kategori ”sterkt truet”).

Lokalitetskarakteristikk:
På begge sider av veien ligger inngjerdete beitemarker, som beites av hest. Engene var ganske snaubeitede så det var vanskelig å se alle arter, men forekomsten av stornesle og høymol indikerer gjødsling. Kantene av beitet var mer artsrikt med dunkjempe, ryllik, gulmaure, sandarve, dunhavre, landøyda og tiriltunge.
På restarealene vest for veien, på begge sider av smal vei (se kart) mer artsrik flora med bakkemynte, smaltimotei, fjellrapp, smørbukk, krattsoleie, markmalurt, oksetunge, gul gåseblom, fagerknoppurt, rødknapp, engtjæreblom, gulmaure, malurt, flekkmure, engsyre og dunkjempe.

Polygonet bør utvides i nord for å også omfatte et engareal som ikke er i bruk langs østre side av Vollgata, nord for Loregata. Store fine forekomster av malurt.

Trussel: I hele Hårum-grenda, og spesielt langs veien i vest, vokser det mange hagerømlinger. Flere av dem er i kraftig spredning og er med på ”Svartelista”. De mest alvorlige er kjempespringfrø, kanadagullris, gravbergknapp, sølvarve og syrin. Der er også store bestand av vinterkarse, storborre, burot og reinfann, som konkurrerer ut mer konkurransesvake arter.

Tiltak med bekjempelse av disse problematiske ”Svarteliste”-arter bør startes opp snarest. Den store forekomsten av dem reduserer verdien av mangfoldet på Hårum.



Åserud 186/23

Ikke tidligere registrert
Naturtype: Naturbeitemark
Dato: 05.08.2008, inventert av: Kristina Bjureke

Hovedtype:
Gårdslandskap. Beitemark på kalkrik grunn. Forekomst av smaltimotei Phleum phleoides og bukkebeinurt, Ononis arvensis (Rødlista, kategori ”sterkt truet”). Inngjerdet for beite, men ingen dyr. (Har hevden nylig opphørt?)

Lokalitetskarakteristikk:
Beitemark på vestre side av vei 157. Stopper i nord der Myraveien tar av mot nordøst.
Artsrik eng med plantearter som fagerknoppurt, engknoppurt, gullkløver, bukkebeinurt, smaltimotei, markmalurt, smørbukk, flatrapp, sølvmure, hvit bergknapp, landøyda, gul gåseblom, prestekrage, nakkebær, gjeldkarve, rødsvingel, prikkperikum, kantkonvall, rødknapp, liljekonvall, bakkefiol, rognasal, stormaure, markjordbær, engkvein, tranehals, småborre og enghavre.

Nord for denne engen en ny inngjerdning med furuskog og einer og mindre artsrikt feltsjikt med gullris, engknoppurt, hengeaks, einstape og veitistel.

Trussel: Gjengroing. Må undersøkes om beitet er opphørt. Den nordligste inngjerdingen bør tynnes i tre- og busksjikt for å få opp et mer urterikt dekke.



Bjørnstad, vest for Jørgen Moes vei

Ikke tidligere registrert.

Naturtype: Slåttemark (må undersøkes med grunneier)
Verdi: A
Dato: 06.08.2008, inventert av: Kristina Bjureke

Hovedtype:
Gårdslandskap. Åpen artsrik eng, uten direkte tegn til gjengroing. Gammel slåttemark? (må undersøkes med grunneier). Ingen slått eller beite pr. i dag. Forekomst av smaltimotei, Phleum phleoides (Rødlista, kategori ”sterkt truet”), nikkesmelle, Silene nutans (Rødlista, kategori ”nær truet”) og dragehode, Dracocephalum ruyschiana (Rødlista, kategori ”sårbar”) og fredet i Norge fra 2005.

Lokalitetskarakteristikk:
Eng på vestre side av vei 159, mitt imot øvre innfart til Bjørnstad og Knausen. Lite areal, men meget artsrikt. Stor forekomst av dragehode, smaltimotei, nikkesmelle, vill-lin og krattsoleie. Mye enghavre. Ellers arter som gullkløver, rundskolm, fagerknoppurt, dunkjempe, flatrapp, flekkmure, sandfiol, markmalurt, engtjæreblom, hvitmaure, gjeldkarve, bakkemynte, engsmelle, dunhavre, nakkebær, prestekrage, gulmaure, prikkperikum, skjermsveve, blåklokke, fløyelsmarikåpe, marianøkleblom og rødknapp.

Noen mer trivielle ”ugrasarter” som burot, syrin, bringebær og hundegras i kantene, men ikke i den grad som på andre nærliggende steder.

Trussel: Gjengroing. Per i dag fremstår engen som lysåpen, ikke gjødsla, meget artsrik og en av de mest verdifulle i Steinsslette-området. De små forekomstene av syrin og burot mot veien bør umiddelbart fjernes før de får fotfeste.



Bjørke østre 183/2, vest for Jørgen Moes vei

Naturtype: Artsrik veikant

Verdi: B
Dato: 06.08.2008, inventert av: Kristina Bjureke

Hovedtype:
Gårdslandskap. Artsrik kant langs vestre side av Jørgen Moes vei. Sannsynligvis rest av gammel beitemark på kalkrik grunn. Forekomst av smaltimotei, Phleum phleoides (Rødlista, kategori ”sterkt truet”) og pimpernell.

Lokalitetskarakteristikk:
5-15 meter bed sone med artsrik engvegetasjon på vestre side av veien. Fin forekomst av pimpernell, stjernetistel og blodstorkenebb. Rikelig med fagerknoppurt. Ugjødsla og urterikt.

Vegetasjonstyper:

Trussel: Gjengroing eller utvidelse av veien.