Fangdammer

 Fangdammer er konstruerte våtmarker som fanger opp og holder igjen jordpartikler,
næringsstoffer og pesticider fra diffuse kilder som dyrka mark, veger og bebygd areal.

En fangdam er primært et tiltak for å fange opp og hindre at erodert jord og næringsstoffer kommer ut i nedstrøms vann og vassdrag. Det bør betraktes som et sekundærtiltak eller ”siste skansetiltak” når alle andre tiltak på jordet er utført.

Driftsformer i landbruket hvor tiltaket er aktuelt

Mest aktuelt i åkerbruk hvor partikkelavrenningen er et problem, men også i intensive husdyrdistrikter hvor tråkk på beiter er betydelig, og hvor avrenning etter spredning av husdyrgjødsel er et problem. Tiltaket er spesielt effektivt hvis fosforinnholdet (P-AL) i dyrkingsjorda oppstrøms dammen er høyt.

Lokalisering

Der nedbørfeltets størrelse ikke begrenser bygging av fangdammer, vil det ofte passe å etablere fangdammer i de slake terrengformene med åpne bekker som snor seg nedover landskapet. Det er viktig at fallhøyden ved tersklene kan tas ut med tilstrekkelig sikkerhet for at anlegget ikke bryter sammen under flom. Dammene må plasseres sli at de ikke får inn for mye rent utmarksvann.

Når virker fangdammen?

Fangdammene er mest effektive under kraftige nedbørsepisoder hvis de er dimensjonert tilstrekkelig store. Ved snøsmelting og tine- fryseperioder i vinterhalvåret kan det være en betydelig partikkelerosjon hvor fangdammene har god effekt. Om sommeren når vegetasjonsdekke er godt, har fangdammene mindre betydning. Ved lavvannsføring om sommeren kan fangdammene i enkelt tilfeller lekke mer fosfor enn det som kommer inn. Dette tapet er imidlertid av liten betydning for den totale renseeffekten som måles over lengre perioder.

 Last ned hele temabrosjyren fra Bioforsk her 

   

Kilde: Bioforsk TEMA Vol 3 nr 13 2008