1. Innledning

Denne forvaltningsplanen skal være et hjelpemiddel for å ivareta Steinssletta som et verdifullt og utvalgt kulturlandskap i jordbruket.

1.1 Bakgrunn

I januar d.å. ba Statens landbruksforvaltning, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren alle fylkene om å fremme 2-3 kulturlandskapsområder i sitt fylke. Disse skulle være grunnlag for en nasjonal utvelgelse der det legges opp til at alle fylker i utgangspunktet skal få med ett område hver i utvalget på 20 kulturlandskap. I Buskerud har det blitt arbeidet med to utvalgte kulturlandskap, nemlig Steinssletta og Leveld. Dette utkastet til forvaltningsplan ble 3. november sendt til sekretariatet for oppdraget (Statens landbruksforvaltning, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren) for videre behandling. Sekretariatet leverer forslag på 20 områder til Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet for endelig utvelgelse.

Arbeidet har blitt koordinert av Fylkesmannens landbruks- og næringsavdeling og skjedd i samarbeid med øvrige fagmyndigheter (Fylkesmannens miljøvernavdeling og fylkeskommunen ved kulturminneforvaltningen). Både kommunene, faglaga og grunneierne har også vært meget vesentlige i arbeidet.

Det må understrekes at valget av områder og den videre oppfølgingen av dem er basert på et nært og frivillig samarbeid med grunneierne. Forvaltningen av områdene skal først og fremst baseres på langsiktige avtaler med de som eier og bruker områdene.

1.2 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket

Statens landbruksforvaltning, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren leverte 1.juli 2007 rapporten Utvalgte kulturlandskap i jordbruket til Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet. Bakgrunnen for denne rapporten var regjeringens mål om at spesielt verdifulle kulturlandskap skal være dokumentert og ha fått en særskilt forvaltning innen 2010.

Formålet er å sikre et utvalg av fortsatt vel bevarte verdifulle kulturlandskap i jordbruket. Områdene skal ha særlig store kulturhistoriske og biologiske/økologiske verdier, representere variasjonen av spesielt verdifulle kulturlandskap knyttet til jordbruket og utgjøre helhetlige landskap med struktur og innhold formet av langvarig kontinuerlig tradisjonell bruk. Områdene skal sikres langsiktig forvaltning ved forutsigbar drift, skjøtsel og vedlikehold.

Utvalget er i denne omgang avgrenset til 20 representative kulturlandskap. Dette blir derfor et begrenset og eksklusivt utvalg av områder, som både skal fungere som nasjonale referanseområder og utstillingsvinduer over områder med intakte natur- og kulturhistoriske kvaliteter.

1.3 Målgruppe for forvaltningsplanen

Forvaltningsplanen skal være en mest mulig konkret veileder for grunneierne/brukerne og forvaltningen for å ivareta kvalitetene Steinssletta har som utvalgt kulturlandskap.

Følgende blir den primære målgruppa for forvaltningsplanen:

•Grunneiere og brukere på Steinssletta. Med grunneiere menes alle som eier eiendom innenfor området. Med brukere menes de som på en eller annen måte driver med landbruksrelatert virksomhet og skjøtter kulturlandskapet innenfor området.

•Kommunene Ringerike og Hole

•Buskerud fylkeskommune, utviklingsavdelingen.

•Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen og miljøvernavdelingen.

Det vil i tillegg til disse kunne være andre som forvaltningsplanen kan henvende seg til og som kan være viktige bidragsytere i forhold til ivaretakelsen av området.

1.4 Organisering og prosess

I brev av 21. januar 2008 ba Statens landbruksforvaltning, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren alle fylkene om å fremme 2-3 kulturlandskapsområder i sitt fylke. Disse skulle være grunnlag for en nasjonal utvelgelse der det legges opp til at alle fylker i utgangspunktet skal få med ett område hver i utvalget på 20 kulturlandskap.

Arbeidet har blitt koordinert av Fylkesmannens landbruks- og næringsavdeling. Det har vært et tett samarbeid med øvrige fagmyndigheter i fylket, nemlig Fylkesmannens miljøvernavdeling og Buskerud fylkeskommune, utviklingsavdelingen. I tillegg har kommunen, faglag og grunneierrepresentanter vært viktige aktører. I det følgende gis det en kort gjennomgang av prosessen med forvaltningsplanen.

Fylkesmannens landbruks- og næringsavdeling satte ned en arbeidsgruppe bestående av Buskerud fylkeskommune, Fylkesmannens miljøvernavdeling og Fylkesmannens landbruks- og næringsavdeling. Arbeidsgruppa valgte ut sju kulturlandskap i Buskerud som det første utvalget av kulturlandskap fra Buskerud. Utvalget var hovedsakelig basert på rapporten Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Buskerud (1999) og oppfølgingen av denne som ble gjort i årene 2004 til 2006.

Faglagene (Buskerud Bonde- og Småbrukarlag og Buskerud Bondelag) ble invitert på et møte med arbeidsgruppa for å drøfte de sju utvalgte områdene og høre faglagenes synspunkter på det videre arbeidet med oppdraget om utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Samtidig ble de berørte kommunene orientert om oppdraget og det første utvalget som var gjort. Kommunene ble bedt om å gi tilbakemelding på sin interesse i å delta i den videre prosessen, samt hvilken interesse kommunene mente det var blant grunneierne/brukerne i et eventuelt nasjonalt utvalgt kulturlandskap.

På bakgrunn av tilbakemeldingene fra kommunene og faglagene, gjorde arbeidsgruppa en helhetlig vurdering av hvilke kulturlandskapsområder som skulle bli foreslått fra Buskerud.

Disse var i prioritert rekkefølge:

1. Leveld – Ål kommune
2. Steinsletta – Hole kommune
3. Uvdal Kirkebygd – Nore og Uvdal kommune

I tillegg ble Ryghsetra i Nedre Eiker kommune foreslått. Dette området ble ikke satt opp med noen bestemt prioritet, men som et område med svært høy biologisk verdi.

Forslaget ble sendt det sentrale sekretariatet (Statens landbruksforvaltning, Direktoratet for naturforvaltning og Riksantikvaren) og alle grunneiere i de fire foreslåtte kulturlandskapsområdene ble orientert per brev. Sekretariatet vurderte alle forslag fra hele landet og ga fylkene tilbakemelding med ytterligere føringer for videre utvelgingsprosess.

Tilbakemeldingen fra det sentrale sekretariatet var at Steinssletta i Hole kommune skulle stå øverst blant de prioriterte områdene i Buskerud. I et nasjonalt perspektiv ville sekretariatet gjerne sikre seg at en landskapstype som Steinssletta ble med. Fra sekretariatets side var det også ønskelig at Leveld i Ål kommune ble bearbeidet videre med tanke på å kunne bli med i det endelige utvalget.

Hole kommune ble kontaktet for å avklare interessen for å delta i prosessen videre med mål om å utarbeide forvaltningsplan for henholdsvis Steinssletta. Hole kommune var positive til dette. I juli hadde arbeidsgruppa møte og befaring på Steinssletta sammen med Hole kommune. Hensikten med dette var å drøfte videre prosess og se nærmere på det utvalgte området, herunder avgrensning. Under befaringen ble det foreslått å utvide det foreslåtte området for Steinssletta, hvilket innebar at deler av det nye området lå i Ringerike kommune. I etterkant av befaringen har dette blitt avklart med Ringerike kommune.

I juli befarte Kristina Bjureke (Universitetet i Oslo) Steinssletta for en botanisk kartlegging av verdiene. Denne botaniske kartleggingen er tatt med som en del av denne forvaltningsplanen.

I september ble grunneierne invitert til informasjonsmøte om utvalgte kulturlandskap. Det ble bedt om tilbakemelding i etterkant av møtet fra grunneiere. Tre grunneiere ønsket ikke å være med videre i dette arbeidet. Ut fra dette var konklusjonen at Steinssletta fortsatt skulle være med i arbeidet med utvalgte kulturlandskap.

Faglagene fikk i oppdrag å utnevne to grunneierrepresentanter som skulle ivareta grunneiernes interesser i utarbeidelsen av forvaltningsplanen. Arbeidet med forvaltningsplanen ble ferdig i løpet av oktober og sendt til Statens landbruksforvaltning 3. november for videre behandling.

1.5 Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Buskerud

Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Buskerud ble gjennomført i løpet av 1990-årene. De første områdene ble undersøkt i 1992, de siste i 1997. Resultatene ble samlet i rapporten Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Buskerud (1999). Her ble 50 områder gitt høy kulturlandskapsverdi. I løpet av årene 2004-2006 har alle de 50 områdene beskrevet i rapporten blitt befart og utvikling/tilstand vurdert. I arbeidet med utvalgte kulturlandskap har Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap i Buskerud og oppfølgingen av denne har vært utgangspunkt for utvelgelsen.