Presentasjon av de enkelte gårdene

Her er en oversikt over gårds- og bruksnummer på eiendommene innenfor kulturlandskapet. Noen bruk er i dag slått sammen og noen er registrert som boligeiendom.

Klikk på ønsket enhet for å få mer informasjon.

Hvis du ønsker mer informasjon om en enkelt enhet kan du søke på gårdskart hos skogoglandskap.no

 

Askimveisten 8/11

Nigarden Bjørke 183/2

Søgard 186/34

Bakken 182/15

Nordigarden Hårum 186/15

Søgarden Hårum 186/24

Bergebråten 189/27

Nordli 183/3

Sømoen 189/29

Berger 5/1

Nordre Bure 9/2

Søndre By 205/1

Bjerksett 36/4

Nordre Gile 6/2 og 5/5

Søndre Lore 187/8

Bjørkely 184/15

Nordre Lore 187/1

Søndre Sørum 189/18

Bjørkåsen 183/4

Nordre Sørum 189/1

Søndre Vaker 31/4

Bjørnstad 181/1

Nordre Vaker 31/3

Søndre Veisten 185/5

Borgers-Hårum 186/17

Nordre Veisten 8/4

Sønsteby 189/38

Brenna 189/31

Ner-Nigarden Hårum 186/11

Sørli 37/3

Bråk 7/1

Nordstua 189/23

Sørum 189/12

Bråten 189/36

Nylund 189/43

Sørumshaugen 189/20 og 35

Daniels-Hårum 186/18

Oppigarden-Hårum 186/1

Sørumstua 189/6

Fossum 186/48

Oppigarden-Hårum 186/18

Teigen 31/21

Gagnum 36/1

Rå 4/1

Tolpinrud 31/6

Gatestuen 4/4

Selte 189/14

Vangen 224/7

Gatevold 4/2

Selte 189/50

Vekkern Eng 185/3

Gile 180/46

Selte 189/9

Veslebu 184/9

Grønvold 31/20

Skredderhusa Hårum 186/8

Vestigarden Hårum 186/5

Hagen 186/21

Sletta 184/10

Vestre Bjørke (Oppigarden) 182/1

Hesselberg 37/1

Smedstad 181/12

Vestre Bjørke (Ring) 182/5

Hungerholt 186/3

Solbakken 184/7

Vestre Bure 9/1

Høgstua Hurum 186/4

Solvang 189/32

Vestre Vaker 31/8

Kleven (Kleiva) 185/4

Sonerud 184/1

Voll 184/11

Kongelf 8/5

Sonerud 184/3

Øderå 180/3

Lunde 189/26

Sonerud 184/4 og 183/2

Østigarden Hårum 186/16

Lundstad 37/34

Stein 188/1

Østre Bjørke 183/1

Midtre Sørum 189/4

Store Vaker 31/1

Øvre-Nigarden Hårum 186/13

Mo 180/1

Storebråten 189/39

Øvre Selte 189/15

Myra 1/53

Storebråten 189/45

Åserud 186/23 og 30

 

   

 

 

Området har en lengde fra sørvest til nordøst på 6 km, og største bredde på 3 km. Den egentlige Steinssletta befinner seg på begge sider av E 16, og avgrenses av Stein og Steinsvika i øst og Steinsåsen i sør. Vi har trukket grensa i nedkant av Steinsåsen. Mot sørvest strekker slettelandskapet seg nesten ned til Sælabonn, og avgrenses av skog. Søndre By 205/1 har et åkerareal som grenser inntil Sørums jorder, dette er ikke med. Grensa er videre trukket over den oppdyrka Mosmoen i vest og fram til Mostjernet, som den går på østsida av. Sørum-gårdene har tunene sine på en liten høyde vest for sletta, mens Mo og Bjørnstad også har tun på mindre høydedrag. Nord for Bjørnstad stiger terrenget slakt opp til Bjørke-gårdene.

Vest for E 16 krysser Selteveien slettelandskapet mot sørvest. Nærmest E 16 har Stein en stor del av jordene sine. Foruten Kjerkebakke, en skogkrull midt på jordet på grensa til Sørum, har Stein kun fulldyrka mark i dette området.

På Sørums grunn er det derimot rundt 15 utskilte småbruk, flere av dem var tidligere husmannsplasser. Lengst øst og på nordsida av Selteveien er Selte 189/9, opprinnelig husmannsplass, fraskilt vestre Sørum i 1844. Gården har 140 dekar dyrka mark. Tunet består av eldre, men ombygd våningshus, driftsbygning fra 1897 og et lite stabbur. Litt lenger vest, helt inntil veien, er Nylund 189/43, et småbruk fraskilt Selte 189/14 i 1936 og oppbygd da. Her er et stort modernisert våningshus fra 1936, driftsbygning fra 1936 og stabbur fra 1965. Her er kun 9 dekar dyrka mark. Øvre Selte 189/15 ligger nord for Nylund. Dette er det eldste sjøleierbruket som er fradelt Sørum. Det skjedde allerede i 1799. Våningshuset er trolig bygd mens det ennå var husmannsplass, men er tilbygd og ombygd seinere. Driftsbygningen er fra 1927, stabburet fra 1800-tallet. I utkanten av tunet er det et nyere våningshus. Det er 70 dekar innmark. Sørvest for dette bruket er Selte 189/50 (før 189/14), opprinnelig husmannsplass under midtre Sørum, fraskilt i 1864. Her er fraskilt noen få boligtomter, mens resten av jorda har blitt tilleggsjord. Her er ei gammel stue og et våningshus fra 1949.

Rundt 300 meter vest for Selte ligger Solvang 189/32, fraskilt midtre Sørum i 1910 og bebygd et par år seinere. I dag er det her et firkanttun bestående av våningshus fra 1913, seinere modernisert, driftsbygning fra 1947, bryggerhus/redskapshus fra 1950/1982 og stabbur fra 1943, med et nyere våningshus i utkanten. Her var det mjølkeproduksjon fram til 1965, og sau i rundt 30 år etterpå. Det er 92 dekar innmark. Like sør for Solvang ligger Brenna 189/31, også utskilt som bureiser-parsell fra midtre Sørum i 1910. Tunet består av våningshus fra 1910, driftsbygning fra 1953 og stabbur fra 1946. Innmarka er på 20 dekar. Sør for Brenna ligger Sømoen 189/29, fraskilt midtre Sørum i 1909. Tunet består av våningshus fra 1946, tilbygd 1977, og driftsbygning fra 1938/1950. Det er 63 dekar dyrka mark. Vest for Sømoen er Nordstua 189/23. Omtrent her lå husmannsplassen Bråten (Nordstua), fraskilt nordre Sørum i 1902. Våningshuset er den gamle husmannsstua, som ble flyttet i 1933, og seinere modernisert. Driftsbygningen er fra 1933/1952. Rundt tunet er det mange store trær. Bråten 189/36 ligger litt vest for Nordstua, Fegata passerer inntil tunet. Dette var opprinnelig en husmannsplass med samme navn, fraskilt nordre Sørum med 20 dekar jord i 1912. Det er våningshus fra 1956, seinere modernisert, en kårbygning fra 1968, driftsbygning fra 1942 og et gammelt bryggerhus. Gården har 20 dekar innmark. De fire sistnevnte bruka ligger mellom Fegata og Selteveien, men også på sørøstsida av Selteveien er det flere mindre bruk. Det østligste er Bergebråten 189/27, en tidligere husmannsplass fraskilt nordre Sørum i 1910. Her er våningshus fra 1921 og driftsbygning fra 1950. Det er 22 dekar dyrka mark. Sørvest for Bergebråten ligger Lunde 189/26, et småbruk fraskilt midtre Sørum i 1907, med 20 dekar innmark. Her er våningshus fra 1961, stabbur, låve fra 1944 og stall fra 1969. Sørvest for Lunde er Sørumshaugen 189/20 og 35, som er en eiendom på 70 dekar jord. Dette var de to tidligere husmannsplassene Haugen og Nerhaugen, fraskilt nordre Sørum i 1899 og 1912. Som navnet forteller ligger tunet på en liten haug, med en del store furutrær. Det gamle våningshuset, som inneholdt ei husmannsstue fra rundt 1750, er nylig revet. En 1800-talls tømmerlåve bygd sammen med fjøs og stall fra 1940, og et skjul, står igjen i det gamle tunet, med våningshus fra 1976 i utkanten. Helt inntil Sørumshaugen ligger Sønsteby 189/38, også opprinnelig en av de tidligere Haugen-plassene, fraskilt midtre Sørum i 1922, med ca. 60 dekar jord. Våningshuset er bygd i 1923, driftsbygningen i 1922 og skjulet i 1948. Rundt 200 meter sørvest for tunet, like ved Storebråten, står den tidligere husmannsstua i Kleiva, i ombygd stand. Sørøst for tunet på Sønsteby ligger Sørumstua 189/6, med tunet på en haug helt inntil Steinsåsen, og 35 dekar dyrka mark. Husmannsplassen Stua ble fraskilt midtre Sørum i 1854. Her er et våningshus tilflyttet i 1890, et stabbur, en kårbolig fra 1980 i utkanten av tunet, og av en lang sammenbygd driftsbygning står bare et fjøs fra 1937 igjen.

Et par hundre meter sørvest for Sørumstua, også helt inntil åskanten, ligger Storebråten 189/45. Den tidligere husmannsplassen med samme navn ble fraskilt søndre Sørum i 1940. Våningshuset er fra 1944, driftsbygningen er også fra 1940-åra. Her er 26 dekar dyrka mark. Storebråten 189/39 ligger lengst sørvest av plassene under Sørum, også den med ryggen til Steinsåsen. Det er 40 dekar dyrka mark. Husmannsplassen Storebråten eller Malerbråten ble fraskilt søndre Sørum i 1923. Her er våningshus fra 1949 og 1998, driftsbygning fra 1925, seinere tilbygd, stabbur fra 1960. Lengst nord i Sørums gårdsvald har de tre gårdene tunene sine tett inntil hverandre, på et lite høydedrag over sletta. Sørum er blant de eldste gårdene i distriktet, og ble delt i tre før 1528. Tunene må ha ligget omtrent på samme sted hele tida. Dagens inndeling i nordre, midtre og søndre Sørum ble først fastlagt etter en deling i 1797. Søndre Sørum 189/18 har et stort uregelmessig tun som åpner seg mot sør. Det store våningshuset fra 1853 er ombygd flere ganger. Driftsbygningen fra 1888 er seinere tilbygd. Her er også et stabbur, et redskapshus/ drengestue fra 1950-åra og et par mindre hus. Midtre Sørum 189/4 har et stort tun, med våningshus fra 1600-tallet, påbygd 1947 og seinere, stabbur fra 1700-tallet og driftsbygning fra 1920. Verneverdig tun. På jordet vest for tunet ligger et stort hønseri fra 1997. Nordre Sørum 189/1 har et stort firkanttun, med toetasjes våningshus med valmtak, bygd 1642, seinere ombygd, sidebygning som er modernisert, to stabbur og driftsbygning fra 1955. Verneverdig tun. Nå har gården 620 dekar dyrka mark. Det er eggproduksjon og jordbær i tillegg til korn. Alle tre tun har mange store trær og velstelte hager. I 1960-1970-åra ble det nydyrket store arealer sørvest for tunene. Et mindre areal like ved veien og rett sør for tunet på søndre Sørum er botanisk registrert i 2008. Et par hundre meter nordøst for tunet på nordre Sørum ligger Sørum 189/12, et mindre bruk fraskilt vestre Sørum i 1854. Det er 30 dekar innmark. Tunet ligger inntil Jørgen Moes vei, og består av et svært ombygd våningshus fra 1800-tallet, et nytt våningshus, sidebygning og stabbur fra 1943.

Rundt 500 meter nord for tunene på Sørum-gårdene ligger Mo 180/1. Hovedveien gjennom bygda gikk rett gjennom tunet på Mo fram til begynnelsen av 1800-tallet, og dette var en av de største gårdene her. I dag har den 635 dekar dyrka mark, den vestligste delen er oppdyrket i nyere tid. Produksjonen er ammekyr og korn, samt gårdsturisme. Det store firkanttunet består av hovedbygningen fra 1811, seinere ombygd, et annet stort våningshus, som skal være fra 1500-tallet, stabbur og driftsbygning med låve fra 1848. Et nytt stort fjøs står nord for tunet, her er det også et par mindre tilflytta hus. Verneverdig tun. Åkerholmer nord og sør for tunet er botanisk interessante. Åkerholmen sør for tunet, inntil veien, ble botanisk registrert på nytt i 2008. Et større beite, med stort innslag av trær og busker, mellom tunet på Mo og Berger er også botanisk verdifullt.

Bjørnstad 181/1 ligger øst for Mo. Tunene på de to gårdene ligger ca. 400 meter fra hverandre. Tunet er plassert 95 m.o.h. nordvest i gårdsvaldet, med det aller meste av innmarka på den flate Steinssletta øst og sør for tunet. Terrenget faller slakt mot sør, brattere mot sletta i øst. Et areal sør og øst for tunet er tidligere beite- og slåttemark, som i dag ligger brakk og er delvis gjengrodd med bl.a. syrin, tornekratt og andre busker. Her ble det foretatt botanisk registrering på nytt i 2008. Det store tunet inneholder våningshus, ombygd i sveitserstil i 1880, bryggerhus fra 1700-tallet, stabbur og stall fra 1800-tallet og driftsbygning fra ca. 1890. Verneverdig tun. Bjørnstad har i perioder vært delt i tre, men ble slått sammen igjen i 1894. Alle tre tun har ligget nær hverandre på nåværende plass.

Dette er også en av de større gårdene her, med 400 dekar dyrka mark. På nordsida av tunet er det noen få boligeiendommer, fraskilt fra 1930-åra og utover.

Helt inntil hovedveien over Steinssletta ble Stein skole, den første faste skolen i Steinsfjerdingen, bygd ca. 1865. Bygningen står fortsatt, men er ombygd. På østsida av E 16, der den tidligere plassen Løkka lå, ble eiendommen Smedstad 181/12, skilt ut i 1912. Ny Stein skole ble bygd her i 1916, den ble revet i 1974. Her er det nå skogfrøplantasje.

Bjørke ligger på et høydedrag vest for Steinssletta, rett nord for Bjørnstad. Terrenget stiger slakt fra sør. Lengst sør ligger vestre Bjørke (Bortigarden) 182/3, med et stort ufullstendig firkanttun, bestående av våningshus fra 1700-tallet ombygd i sveitserstil, driftsbygning, trolig fra ca. 1900, og stabbur fra 1945. Verneverdig tun. Gården har i dag 130 dekar dyrka mark, det meste ligger på sjølve Steinssletta, noe rundt tunet. Vestre Bjørke ble delt i to i 1790. Den nordre delen, kalt vestre Bjørke (Oppigarden) 182/1 har tunet nord for og litt høyere enn Bortigardens tun. Det langstrakte firkanttunet inneholder våningshus fra 1917, sidebygning fra ca. 1850, driftsbygning med låve fra ca. 1850 og fjøs fra 1914 og stabbur fra slutten av 1700-tallet. Verneverdig tun. Her er 160 dekar dyrka mark, med korn og grønnsaker. De har også noen sauer, og driver gårdsturisme. Jorda ligger nord og vest for tunet, blant annet i dalsøkket mellom Bjørkåsen og Bergerhaugen. Øst for tunet på Oppigarden ligger tunet på østre Bjørke (Stua) 183/1. Dette er et firkanttun åpent mot sør, med våningshus fra før 1830, sidebygning fra ca. 1910, stabbur fra 1800-tallet og driftsbygning fra 1942. Verneverdig tun. Innmarka, som i alt er på 170 dekar jord, ligger delvis i den slake østvendte hellinga fra tunet og nedover, og delvis på sletta på begge sider av E 16.

Den delvis skogkledde Bjørkåsen er et ganske markant landskapstrekk, der den faller relativt bratt mot øst og nord. De tre største gårdene, som er nevnt ovenfor, har tunene ganske tett sammen på den sørlige delen av høydedraget. Lenger nord er det fire mindre bruk. På vestsida av åsen ligger vestre Bjørke (Ring) 182/5, som ble utskilt fra Bortigarden i 1867. Tunet består av modernisert våningshus og uthus, begge fra ca. 1870. Like nord for Ring ligger Bakken 182/15, tidligere husmannsplass med samme navn. Her er et nyere bolighus og den gamle husmannsstua. Lengst nord på åsen, med atkomst fra øst ved Sonerud, ligger også to eiendommer. Det østligste bruket er Bjørkåsen 183/4, opprinnelig husmannsplass ryddet i 1880-åra, fraskilt som sjøleierbruk i 1933. Både det moderniserte våningshuset, stabburet og låven er fra 1880-åra. Nordli 183/3, den tidligere husmannsplassen Bråten under Bortigarden, ligger rett vest for Bjørkåsen. Tunet består av våningshus fra 1983, driftsbygning fra 1913 og ei eldre tilbygd stue. Oppe på sjølve åsen er det noe skog, men mest dyrka mark. Lengst nord er det hestebeiter, delvis i de bratte nordvendte bakkene, oppdelt av mindre vegetasjonsbelter.

Øst for Bjørke finner vi Sonerud, på begge sider av E 16. Her stiger landskapet slakt mot nord. Lengst sør, der Jørgen Moes vei treffer E 16, ligger Sonerud 184/4 og 183/2. Her lå ett av de tre Sonerud-bruka som oppsto da Sonerud ble delt i tre i 1791. Ved utskiftinga i Steinsfjerdingen i 1890-åra ble det bestemt at tunet på Nigarden Bjørke 183/2, som da lå like ved tunet på Stua Bjørke, skulle flyttes ned til Sonerud. Tunet her er et regelmessig oppbygd firkanttun bestående av våningshus, flyttet fra Nigarden Bjørke i 1901, driftsbygning fra 1900, sidebygning, stabbur og vedskjul. Sannsynligvis er alle husene flyttet hit rundt forrige århundreskifte. Verneverdig tun. Det er flere store trær i tunet. Rett nord for dette bruket ligger Veslebu 184/9, utskilt i 1927, med et lite våningshus i enkel sveitserstil omgitt av flere store lauvtrær. Verneverdig tun. Litt lenger nord ligger Solbakken 184/7, utskilt og trolig bebygd i 1910. Her er våningshus i sveitserstil, et nyere våningshus og uthus. Poståpneriet i bygda lå her i lang tid. Det er fine beiter inntil åsen i vest. Tvers over veien ligger Voll 184/11, bebygd i 1938 og brukt som landhandleri. Dette er en relativt stor bygning helt i veikanten. Rett nord for Voll ligger Sletta 184/10, utskilt i 1937 og bebygd med et kombinert verkstedbygg og bolighus. Sonerud 184/3 er plassert litt lenger nord, med tunet nær veien og innmarka, i alt 30 dekar dyrka mark. Her var husdyrhold til 1955. Tunet inneholder våningshus fra 1800-tallet, seinere ombygd, driftsbygning fra 1942 og stabbur fra 1996. Tvers over veien ligger tunet på Sonerud 184/1, i 1984 utskilt som Bjørkely 184/15. Her er det et eldre og et nyere våningshus. Innmarka til dette bruket er slått sammen med Øderå.

Nord for Sonerud 184/3, også på østsida av E 16, ligger Vangen 224/7, med 35 dekar innmark. Tunet inneholder et våningshus, trolig fra 1800-tallet, flyttet på tunet i 1960, og et nyere uthus. Vangen har vært husmannsplass under Hole prestegård, seinere jordmorbolig. Litt høyere opp i bakken, med tunet på vestsida av veien, ligger Øderå 180/3. Innmarka er i alt 535 dekar, etter tillegg av et par nabogårder og nydyrking i Mosmoen. Det er dessuten innmark på begge sider av E 16. Firkanttunet inneholder et eldre våningshus, totalt ombygd i 1967, ei mindre stue, driftsbygning fra 1970, stabbur fra 1800-tallet og redskapshus.

Ovenfor Øderå, og på østsida av E 16, ligger søndre Gile 180/46, med 90 dekar dyrka mark. Innmarka ligger i den slake østvendte bakken ned mot Vestigardsbekken. Her var det sauehold inntil for få år siden. Tunet inneholder våningshus fra 1845, et nyere våningshus, stabbur og driftsbygning med steinfjøs. Verneverdig tun. Et par mindre bruk, Gatevold 4/2 og Gatestuen 4/4 ligger rett nord for søndre Gile. Oppe på høyden i vest ligger tunene på Berger og Rå, begge i Ringerike kommune (tidligere Norderhov). Berger 5/1 er en mindre eiendom, kun med 27 dekar innmark, som er ute av bruk. Berger har vært klokkergård gjennom så å si hele 1800-tallet. Her er våningshus fra 1700-tallet, seinere tilbygd og modernisert, driftsbygning og stabbur fra ca. 1914. Nordøst for Berger, med tunet plassert godt synlig med utsikt sørover Steinssletta, ligger Rå 4/1. Tunet er et stort firkanttun med våningshus fra 1936, sidebygning fra 1933, driftsbygning fra 1927 og stabbur fra 1906. Verneverdig tun. Gården har i alt 218 dekar innmark, delvis i den østvendte bakken ned mot E 16, delvis på flata øst for Vestigardsbekken. Denne delen kalles Vekkern Eng 185/3, og har tilhørt Rå siden 1824.

Nordre Gile 6/2 og 5/5 befinner seg på toppen av bakken. Området har her en klar avgrensing, da en bratt skogkledd skrent danner delet mot landskapsrommet rundt Norderhov kirke. Tunet på nordre Gile ligger 110 m.o.h., med i alt 170 dekar innmark som strekker seg ned til Vestigardsbekken. Tunet består i dag kun av en stor driftsbygning fra 1912, etter at våningshuset brant for noen år siden. Bråk 7/1 er plassert på nordsida av nordre Gile, med innmarka, 160 dekar, dels på flata rundt tunet, og dels nede i dalsøkket i øst. Det store tunet består kun av nyere bygninger, med våningshus fra 1954, sidebygning fra 1960, stabbur fra 1967 og nyere driftsbygning.

Noe lenger nord ligger de to Veisten-gårdene, søndre Veisten 8/2 og nordre Veisten 8/4, på et platå, med en bratt skrent kledd med lauvkratt ned mot den flate innmarka i dalbunnen ved Vakerbekken. Søndre Veisten skal ikke være med i prosjektet. Nordre Veisten har et firkanttun med et modernisert våningshus i tidlig sveitserstil fra ca. 1860, driftsbygning (tømmerlåve) og stabbur, dessuten en liten tømmerstue på en åkerholme nord for tunet. Verneverdig tun. Denne gården har 240 dekar innmark.

Ringåsen på oversida (vest for) de to Veisten-gårdene er bebygd med bolighus. Åskanten danner her vestgrense for området. 300-400 meter nord for nordre Veisten er det flere mindre bruk/boligeiendommer på oversida av Sørliveien, med hus av ulik alder og ombyggingsgrad. Et av dem er Sørli 37/33, med 7 dekar innmark. Både det totalt ombygde våningshuset og driftsbygningen er fra 1914. Terrenget stiger her mot Ringåsen.

Videre nordover langs Sørliveien ligger Askimveisten 8/11, som kun har et bolighus fra 1981. Denne eiendommen er nå slått sammen med store Vaker 31/1. Naboeiendommen i nord, Kongelf 8/5, har gammelt våningshus og uthus. Verneverdig tun. Her er 30 dekar innmark i den slake østvendte hellinga.

Området avgrenses i nordvest av tunet på Hesselberg 37/1. Det er plassert øverst på en bakkekam 155 m.o.h., med innmark på flata vest for tunet og i delvis bratte bakker øst for tunet, på begge sider av Åsaveien. Tunet er et stort firkanttun som inneholder flere eldre verneverdige bygninger. En stor toetasjes hovedbygning fra 1771 er fredet. Her er to andre våningshus, et ombygd i sveitserstil, og et i enkel nyklassisistisk stil fra 1933. I tillegg er det stabbur, en stor driftsbygning fra 1870, en kjeller og i utkanten også noen 1900-talls hus, blant annet ei sag. Verneverdig tun. En allé fører inn til tunet fra nordvest, og i hagen rundt tunet er det flere store trær. Innmarka mellom Åsaveien og Hadelandsveien er oppdelt av et beite, som er i bruk. Det er noe innslag av tornekratt. Den fulldyrka jorda i bakkene øst for tunet inneholder et par mindre åkerholmer. Jordene grenser inntil den nordlige skogkledde delen av Ringåsen, boligfeltet her er ikke synlig fra gården eller Åsaveien. Sett fra øst danner tunet på Hesselberg, der det ligger med den lange røde driftsbygningen eksponert mot Vaker og Åsaveien videre østover, en naturlig avgrensning av området. Men tunet er også en del av landskapsrommet rundt Ringvoll, vest for Hesselberg. Her er totalt 340 dekar innmark, storparten ligger innenfor dette området.

Tunet på Gagnum 36/1 ligger nordøst for Hesselberg, ganske lavt i terrenget, 140 m.o.h., med en skogkledd li rett bak. Et stort våningshus i sveitserstil dominerer tunet, men her er også en nyere driftsbygning, et stabbur og et par andre hus. Innmarka, i alt 210 dekar, strekker seg østover på begge sider av Åsaveien.

Tvers over veien for Gagnum ligger boligeiendommen Bjerksett 36/4, i krysset der Sørliveien tar av sørover. Den er utskilt fra Gagnum i 1944. Bolighuset er en toetasjes bygning med valmtak. Flere store trær på eiendommen gjør at den framstår som et viktig element i landskapet.

Rundt 200 meter sør for Bjerksett ligger Lundstad 37/34. Tunet ligger i flatt lende, men terrenget faller ned mot en liten bekk i øst. Eiendommen ble utskilt og bebygd i 1915, våningshus i sveitserstil og stabbur står, mens driftsbygningen er borte. Det er flere store trær i tunet. Sør for Lundstad er landskapet åpent mot Vaker i øst, her er trolig bekken lagt i rør.

Øst for Gagnum avgrenses området i høyspentlinja fram til Vakerbekken. Åsaveien fører fra Gagnum mot øst til Vaker-gårdene. Ved avkjøringa til vestre Vaker 31/8 er det et lite tømmerhus på sørsida av veien og et noe større rødmalt redskapshus på en åkerholme nord for veien. Dette er viktige elementer i landskapet. Tunet på gården ligger godt synlig noe lavere enn veien, 115 m.o.h. To våningshus, det ene temmelig stort og i to etasjer, og en driftsbygning fra 1915 markerer tunet. Det er 380 dekar innmark. Nordre Vaker 31/3 ligger tvers over veien for vestre Vaker, med en spesiell toetasjes hovedbygning bygd i vinkel og en stor gulmalt driftsbygning fra 1965. Ei smie (?) i tømmer ved veien er godt synlig. Gården har 116 dekar innmark. Åsaveien går her ned en bratt bakke, til søndre Vaker på oversida av veien og store Vaker på nedsida. Søndre Vaker 31/4 har et stort uregelmessig tun, blant annet med en tømmerlåve helt ut mot veien, et stort våningshus fra ca. 1870 og et noe mindre fra 1938. Verneverdig tun. Her er flere store trær inntil veien. Gården har 160 dekar innmark. Store Vaker 31/1 har også et stort tun, med i hovedsak hus fra 1950-1960-åra. Denne gården har 250 dekar innmark. Vaker-gårdene har det meste av innmarka i dalsøkket vest for Vakerbekken. Innimellom disse eldste Vaker-gårdene er det også et par mindre bruk, med hus av ulik alder. Vakermoveien går nordover mellom tunene på nordre og søndre Vaker. Et markert dalsøkk ca. 200 meter nord for krysset mot Åsaveien danner en naturlig grense mot nord. Langs Vakermoveien er det flere mindre bruk som er skilt ut fra Vaker-gårdene, kanskje også tidligere husmannsplasser.

På østsida av Vakerbekken ligger de to Bure-gårdene på en knaus over sletta, nordre Bure 9/2 i nord og vestre Bure 9/1 i sør, innunder Burudåsens nordre del. Nordre Bure er ikke med i prosjektet. Vestre Bure har 250 dekar innmark. Tunet på denne gården har et stort våningshus fra 1843, tømmerlåve fra samme tid ombygd i 1903 og stabbur fra 1905. Dette er et romslig firkanttun som åpner seg mot nord, med flere store trær. Verneverdig tun.

Stein 188/1 er den største gården i området. Den har i alt 915 dekar dyrka mark. Det aller meste ligger på den flate Steinssletta, noe over halvparten på vestsida av E 16. Gården strekker seg ned til Steinsfjorden i øst, med tunet på et markert høydedrag 85 m.o.h. 200 meter vest for Steinsvika. Brynhildshaugen og Hesthagahaugen sør for tunet skiller tunet og jordbrukslandskapet fra boligfeltet i Nedre Steinsåsen i sør. Tunet inneholder en stor hovedbygning fra ca. 1823, som ble fredet i 1923, en uvanlig stor driftsbygning fra 1880, seinere tilbygd, et nyere stabbur på en murt potetkjeller, en bestyrerbolig fra 1937 og et par andre mindre hus. Verneverdig tun. Deler av tunet er parkmessig opparbeidet, med murer, terrasser, hekker og store trær. Øst for tunet er det delvis fulldyrka mark. Ned mot Steinsvika er det et relativt stort område med tidligere beite- og slåttemark, som nå har gått ut av bruk og er i gjengroing. Det er botanisk svært interessant, og registrert på nytt i 2008. Her er det dessuten en kalkovn.

Som nevnt ovenfor har Stein mye av innmarka vest for E 16. Her er så å si kun flat fulldyrka mark, åker, og ingen bebyggelse, men Seltebekken krysser sletta fra vest mot øst. Øst for veien ligger Halvdanshaugen midt i det fulldyrka slettelandskapet, som er avgrenset mot øst av ei evje. Vest for Halvdanshaugen lå tunet på nedre Stein, som ble bygd opp her da gården ble delt i 1821. De to delene ble slått sammen igjen allerede i 1874. I dag står det et industribygg der tunet til nedre Stein lå.

Nord og øst for Stein, på østsida av sletta, ligger Hårum-gårdene. Dette er et stort gårdsvald, som strekker seg helt fra Steinsvika i sør og til kommunegrensa mot Ringerike i nord. De søndre og østre delene er i hovedsak fulldyrka mark, mens Hårumåsen i nordvest er en markant nord-sørgående åsrygg kledd med kalkfuruskog. De fleste tunene er plassert lengst sør på åsen, noe høyere enn innmarka rundt, men enkelte tun er også flyttet ut ved utskifting. Flere av tunene har eldre og verneverdige bygninger. På østsida av Hårumåsen, delvis oppe i åsen og delvis på flata nedenfor, lå de fleste husmannsplassene under Hårum-gårdene. Her er det i dag mange mindre bruk, og også et fåtall boligeiendommer.

Arealene nærmest Steinsvika er ikke i bruk som dyrkamark i dag. Her er det fuktig, graskledd og med et innslag av buskvegetasjon. Myrabekken renner ut i fjorden omtrent 300 meter nordøst for tunet på Stein. Det sørligste av Hurum-brukene er Hungerholt 186/3, som ligger midt på sletta 300 meter sør for Vollgata. Bruket lå ved den gamle allfarveien, er nevnt midt på 1600-tallet, og var husmannsplass under øvre Hårum fram til 1754. Tunet inneholder våningshus fra 1700-tallet, ombygd flere ganger, stabbur, grise- og hønsehus fra 1936, skjul fra 1939 og driftsbygning fra 1999. Det er flere store trær i tunet.

Nordøst for Hungerholt, på den andre sida av Vestigardsbekken ligger Vestigarden Hårum 186/5. Tunet er plassert helt inntil Vollgata og er et langstrakt firkanttun. Gården ble fraskilt Høgstua i 1829 og bygd opp med nytt tun da. Både våningshus (ombygd 1908 i sveitserstil, seinere modernisert), stabbur og bryggerhus/drengestue er fra denne tida. Driftsbygning og skjul er bygd i 1887. Her er også ei smie. Verneverdig tun. Denne gården har i dag 200 dekar dyrka mark, inkludert det som tidligere hørte til Søgarden. Det var mjølkeproduksjon på Vestigarden til 1965. På den sørligste delen av Hårumåsen, og litt høyere enn slettelandskapet rundt, ligger i dag tunene på fire av de eldre Hårum-gårdene. Lengst sør er søndre Hårum eller Søgarden Hårum 186/24. Gården er nevnt i 1514. Gården ble drevet sammen med Vestigarden helt fra 1887, og tunet ble fraskilt som Søgard 186/34 i 1905. Det består i dag av et våningshus fra 1740, et stabbur fra 1800-tallet og et skjul. Rett nord for Søgarden ligger Ner-Nigarden Hårum 186/11. Dette bruket oppsto da Nigarden ble delt i to rundt 1790. Gården har 115 dekar dyrka mark. På motsatt side av Vollgata ligger et hestebeite, som er i bruk. Tunet brukes i dag som fritidseiendom, og består av et stort toetasjes våningshus, der eldste del er fra 1700-tallet, stabbur fra 1820 og sidebygning fra 1800-tallet. Driftsbygningen ble revet i 1950-åra. Verneverdig tun. På nordsida av dette tunet lå før utskiftinga tunet på Øver-Nigarden, og noe lenger øst tunet på Oppigarden, som i dag tilhører Nordigarden. I dette området er det ganske skrinn mark med en del busker. Trolig har arealet vært brukt som beitemark da det var husdyr på gårdene.

Øst for Ner-Nigarden ligger Skredderhusa Hårum 186/8. Denne gården er ikke med i prosjektet. På østsida av Vollgata, og rett sørøst for Skredderhusa, ligger tunet på Høgstua Hurum 186/4. Denne gården oppsto ved deling av Midt-Hårum ca. 1678. Tunet er stort og inneholder flere store bygninger, med et langt toetasjes våningshus, som kan være fra slutten av 1600-tallet, og en driftsbygning fra 1927 som de mest framtredende. Her er også stabbur fra ca. 1850, bryggerhus fra 1932, smie og et par andre eldre hus. Verneverdig tun. På gården er det noen hester. Nord for Skredderhusa ligger tunet på Nordigarden Hårum 186/15. Gården oppsto ved deling av Østigarden i 1747. Tunet er et relativt stort firkanttun og inneholder våningshus fra begynnelsen av 1800-tallet, stabbur fra 1865, bryggerhus, eldre driftsbygning og smie.

Området mellom E 16 og Hårumåsen, nord for Vollgata, heter Vekkern. Dette arealet, som er flat fulldyrka åker, er i dag delt mellom flere gårder. Her var det en gård i middelalderen, som ble lagt øde ved Svartedauen og ikke tatt opp igjen som egen gård. På 1700- og 1800-tallet var store deler av området havn, skog og myr, samt enkelte plasser som ble nedlagt tidlig på 1800-tallet.

På sletta mellom Hårumåsen og Vestigardsbekken, rundt 400 meter nordvest for Nordigarden, ligger tunet på Øver-Nigarden Hårum 186/13. Nigarden ble delt i to ca. 1790, og de to tunene lå tett ved hverandre der Ner-Nigarden fortsatt har tunet sitt fram til utskiftinga i 1890-åra. Både våningshus, bryggerhus, stabbur, driftsbygning, skjul og smie ble flyttet til det nåværende tunet ved utskiftinga. Verneverdig tun. Rett nordøst for tunet på denne gården, helt inntil Hårumåsen, ligger Borgers-Hårum 186/17, en tidligere husmannsplass som ble fraskilt Nordigarden i 1850. Den ble flyttet hit fra motsatt side av Hårumåsen ved utskiftinga i 1890-åra. I tunet er det et eldre ombygd våningshus, bryggerhus, driftsbygning, hønsehus og vedskjul.

Også helt inntil åsen, rundt 300 meter lenger nord, ligger Hagen 186/21. Dette var en husmannsplass under Østigarden fram til 1880. Her er kun nyere hus. Nord for Hagen, med tunet helt inntil Hårumåsen, ligger søndre Veisten 185/5. Tunet ble flyttet hit i 1900, etter den store utskiftingen i Steinsfjerdingen. Det lå opprinnelig sammen med de andre Veisten-gården en drøy kilometer lenger nordvest. Der det nye tunet ble bygd opp, lå tidligere husmannsplassen Kongelv, som ble flyttet motsatt vei, til Askim nord for Veisten-gårdene. Tunet i søndre Veisten inneholder våningshus og låve som ble flyttet fra det gamle tunet, vognskjul fra 1900 og stabbur fra 1940. Sør for tunet er det et nyere våningshus. Verneverdig tun. Gården har 170 dekar innmark. Nord for søndre Veisten er Kleven (Kleiva) 185/4, tidligere husmannsplass under nordre Veisten 8/4, i Norderhov til 1948. Øst for bruket er det en bratt kleiv opp på Hårumåsen. Tunet inneholder et gammelt, men modernisert våningshus, og en gammel låve, ombygd i 1978. Det er 12 dekar dyrka mark, og inntil 1998 hadde de noen sauer.

Østigarden Hårum 186/16 befinner seg på østsida av Hårumåsen, med tunet rett på oversida av Vollgata 200 meter nordøst for Nordigarden. Tunet er et ganske tett firkanttun, med våningshus fra 1700-tallet, stabbur fra ca. 1914, sidebygning og driftsbygning fra 1983. Nord for tunet står ei smie, opprinnelig badstue. Noen hundre meter nord for Østigarden er det i dag flere mindre bruk og boligeiendommer. I dette området lå så å si alle husmannsplassene som hørte til Hårum-gårdene. Lengst sørøst, helt inntil Myrabekken, er den tidligere plassen Fossum 186/48, utskilt fra Østigarden i 1952. Her er det ei tidligere husmannsstue og et uthus. Åserud 186/23, 30 er plassert på vestsida av Vollgata, et stykke oppe i østsida av Hårumåsen. Et nytt og stort våningshus dominerer tunet, men her er også et modernisert våningshus fra 1878, sidebygning fra 1931, driftsbygning fra 1891 og stabbur fra 1891. Bruket var bygd opp fra 1878, og har i dag 16 dekar innmark, som befinner seg på begge sider av Vollgata.

Daniels-Hårum 186/18 (også kalt Danielsplassen) har tunet i flatt lende på østsida av Vollgata, i et område med flere mindre boligeiendommer og et par små skogkruller. Dette var opprinnelig husmannsplassen Smedplassen, som ble fradelt Nordigarden i 1850. Her er en husmannsstue fra 1700-tallet, seinere ombygd, stabbur og bryggerhus fra ca. 1800, en liten driftsbygning fra 1985 og i utkanten av tunet våningshus fra 1955. Verneverdig tun. Et par hundre meter nord for Daniels-Hårum, også øst for Vollgata, er tunet på Oppigarden Hårum 186/1. Dette var hovedbølet til øvre Hårum ved deling ca. 1760. Hele tunet ble flyttet halvannen kilometer mot nordøst i 1901, etter utskiftinga. Ingen av bygningene som ble flyttet står i dag, her er kun nyere bygninger. På vestsida av Vollgata er det mindre arealer med beitemark som er gått ut av bruk.

Kommunegrensa mellom Hole og Ringerike krysser slettelandskapet på østsida av Hårumåsen/Burudåsen rett nord for tunet på Oppigarden Hårum. Midt på sletta, og litt vest for Myrabekken, er tunet på Myra 1/53. Det er et langstrakt firkanttun bestående av våningshus fra ca. 1700, ombygd flere ganger, bryggerhus fra ca. 1910, stabbur fra 1910, driftsbygning fra ca. 1910. Verneverdig tun. Myra var en del av østre Hårum, fradelt i 1772. Gården ble flyttet fra Hole til Norderhov i 1948. Det er 110 dekar dyrka mark.

Rett øst for Myra, på østsida av Myrabekken, ligger Tolpinrud 31/6, et mindre bruk under Vaker, med 35 dekar dyrka mark. Tunet inneholder våningshus og driftsbygning fra midt på 1900-tallet, og et eldre stabbur. Nord for Tolpinrud, også med tunet i den østre kanten av innmarka, ligger Teigen 31/21. Her er kun 11 dekar innmark, og et tun med hovedsakelig nyere hus. Grønvold 31/20 er i likhet med Teigen et mindre bruk utskilt fra Vaker.

Lore-gårdene befinner seg øst for Hårum. Gårdsvaldet strekker seg fra Loretangen i Steinsfjorden i sør omtrent til høyde med Myra i nord. Det er en bratt skrent ned mot Steinsfjorden i øst, skogkledd og i den nordre delen av området er det mange hytter. Grensa for området er trukket slik at Loretangen og hyttefeltene ikke kommer med. Langs Myrabekken, som danner grense mot Hårum i vest, er det delvis et smalt vegetasjonsbelte, og bratte nord-sørgående skrenter/åkerholmer deler også opp jordbruksarealene. Dyrkamarka befinner seg delvis i dalbunnen ved Myrabekken, delvis på høyde med tunene. Tunene til de to Lore-gårdene er plassert godt synlig ytterst på bakkekammen, med utsyn mot Hårum-gårdene. Søndre Lore 187/8 har et ufullstendig firkanttun med et stort toetasjes våningshus fra 1730, bryggerhus, stabbur og driftsbygning, med et stort redskapshus fra 1988 i utkanten av tunet. Verneverdig tun. Lore ble delt i to i 1795, det gamle tunet lå der søndre Lore har tunet sitt i dag. Denne gården har i dag 190 dekar dyrka mark. Nordre Lore 187/1 har tunet rett nord for nabogårdens tun. Det består av et stort toetasjes våningshus med valmtak, bygd 1864, bryggerhus/drengestue og stabbur fra 1700-tallet, ny driftsbygning fra 1985 i utkanten av tunet. Verneverdig tun. Nordre Lore har 280 dekar dyrka mark. Mjølkeproduksjonen tok slutt i 1952.