Halvdanshaugen

 Midt ute på det flate jordet mellom Steinsfjorden og Osloveien (E16) ligger Halvdanshaugen. Avstanden til gårdstunet er ca 300 meter. Den gamle gravhaugen er i dag bortimot 60 meter lang og 4-5 meter høy.

hh1.jpg hh2.jpg hh3.jpg hh4.jpg

De fleste gravhauger fra jernalder og tidlig vikingtid ligger høyt og fritt med utsyn til fjord og land, og gjerne ved viktige ferdselsveier. Derfor heter det at Halvdanshaugen på det flate åkerjordet har en atypisk beliggenhet. I Norge kjenner vi to liknende plasseringer av store gravhauger. Det er Oseberghaugen og Gokstadhaugen, begge fra vikingtid og beliggende i Vestfold, og begge gravhaugene inneholdt vikingskip med et uvanlig rikt gravgods som vitner om sterk tro på et liv for den døde i haugen.

Halvdanshaugen ligger i en liten forsenkning i landskapet. Det har vært fuktig mark med marin leire der haugen ligger, og undersøkelser har vist at haugen ble anlagt i en åker. I futen Iwer Wiels beskrivelse fra 1743 kan vi lese om Halvdanshaugen som ligger på nordre side av Stein «strax ved Alfarvejen». Det samme viser utrykte gårdskart fra 1700-tallet. Allfarveien gikk da gjennom tunet på Stein og nordover forbi Halvdanshaugen til Norderhov. Det er sannsynlig at dette var allfarveien gjennom Ringerike også i vikingtid og middelalder. Hvis det er rett, kan Halvdanshaugens beliggenhet sies å være både typisk, ved en viktig allfarvei, og atypisk, på et flatt jorde.

Hvordan var det samfunnet som skapte Halvdanshaugen, og hvilke tanker og forestillinger lå bak byggingen av en så monumental gravhaug? En stor gravhaug var godt synlig i terrenget, og den uvanlig store gravhaugen på Stein må ha signalisert til omverden at her bodde det mennesker med stor makt og rikdom.

Byggingen av en slik gravhaug må ha krevd mange menneskers arbeidsinnsats. Den har også krevd en sterk leder med makt og myndighet som kunne gjennomføre et så stort byggeprosjekt.

Ritualer ved haugleggingen vet vi ingenting om, men det har helt sikkert vært mange og kompliserte ritualer da en konge med så stor myndighet skulle gravlegges. Selve haugleggingen må ha vært en høytidelig seremoni, og sikkert med tradisjonsrike og symbolrike handlinger.

Kilde: 'Stein - en storgård på Ringerike' av Margit Harsson