8. Økonomi og kostnader

8.1 Eksisterende ordninger innen kulturlandskapet

Ordningen ”Spesielle miljøtiltak i jordbruket” (SMIL) kom i 2004. SMIL avløste ordningen STILK (fra 1991), som var en tilsvarende ordning. Finansieringen er over jordbruksavtalen. Disse henholdsvis er og var begge rettet mot restaurering og skjøtsel av jordbrukets kulturlandskap. Primært blir ordningen brukt til engangstiltak. Forskjellen er at kommunene har vedtaksmyndighet for SMIL, mens Fylkesmannen hadde vedtaksmyndighet for STILK.

Regionalt miljøprogram (RMP) kom fra og med 2005. Gjennom RMP er det ulike regionale tilskuddsordninger. Midlene kommer fra jordbruksavtalen. Ideen var – som for SMIL – at vedtaksmyndigheten og utforming av tiltak skulle være lagt nærmere dem den gjelder, i dette tilfelle regionalt nivå, men med utstrakt samarbeid til lokalt nivå. Der vil man ha bedre forutsetninger for å vurdere ønsker og behov. RMP er årlige tilskudd, og er i stor grad en kompensasjon for å drive jorda på en måte som kan være urasjonell, mer kostnadskrevende og gi dårligere avlinger. Men gevinsten er på miljøsiden, med for eksempel mindre erosjon og avrenning (redusert jordarbeiding), og opprettholdelse av et variert landskapsbilde (dyrking av brattlendt kulturlandskap).

Alle bønder som søker produksjonstilskudd (PT), kan søke innenfor en eller begge disse ordningene. I 2007 søkte 56 % av PT-søkerne også en eller flere ordninger innenfor RMP. Dette betyr at alle bønder innenfor ”Utvalgte kulturlandskap i jordbruket” kan søke på lik linje med alle andre. Derimot ligger det ikke i kortene at de skal forfordeles. I så fall må gjeldende praksis endres etter diskusjoner med bl.a. faglagene innen jordbruket og kommunene. Det har i alle år vært bred enighet i Buskerud om de gjeldende ordninger og forvaltningen av dem.

8.2 Kostnadsoverslag

Området omfatter 54 gårdsbruk, de aller fleste inneholder en eller flere eldre bygninger som kan ha behov for vedlikehold, enkelte også mer omfattende istandsetting. Dette gjelder spesielt bygninger som har gått ut av bruk. Her er også kulturminner av ulike slag, som kan trenge vedlikehold, gjerne også gjøres mer tilgjengelige. Som den botaniske registreringen viser er det tidligere beite-/slåttemark med store biologiske kvaliteter i gjengroing flere steder. Det er ønskelig å rydde disse arealene, for siden å ha årlig vedlikehold i form av slått eller beite. Vedlikehold av fangdammer er også tiltak som kommer inn under dette.

Sammen med kommunene har vi behandlet alle eiendommer innenfor det utvalgte område og sett på ulike behov for tiltak innenfor ordninger vi i dag har i SMIL og RMP. Vi har vurdert alle aktuelle tiltak for både utbedringer og restaureringer så vel som vedlikehold og årlige kostnader. Det er brukt normtall fra de forskjellige ordninger som er vanlig i Buskerud. Alt er satt opp i regneark for å få en totaloversikt.

Tabell: Kostnadsoverslag per år for Steinssletta (kostnadsoverslaget er gjort i et tiårs perspektiv, der det forutsettes at det blir tatt en tidel hvert år).



8.3 Tilskuddsmidler til området i dag

8.3.1 Regionale miljøtilskudd (RMP)

Det ble i 2007 gitt kr. 2 800 til vedlikehold av syv fangdammer. I 2007 var det ingen som hadde full restaurering – dvs tømming for slam, eventuelt nyplanting av aktuelle grasarter i dammen med mer – kun skjøtsel rundt. I løpet av tiårsperioden forutsetter vi at alle må tømmes minst en gang, derfor beløpet på kr 12 500.

Til pleie/skjøtsel av kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet ved hjelp av beitedyr, ble det i 2007 gitt kr. 9 300.

Totalt ble det brukt kr 21 800 av RMP-midler innenfor ”Steinssletta”. Her kan det være muligheter for noe økt tilskudd dersom ordningen tilpasses og de aktuelle bønder er villige til å gjøre en innsats.

8.3.2 Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL)

I 2006 fikk Hole totalt kr. 170 000. Av dette ble kr. 36 000 brukt til gjerding rundt et av beiteområdene nevnt over og kr 6 000 til restaurering av et stabbur, totalt kr. 42 000. Av Ringerikes kr 620 000 ble kr 59 000 brukt til restaurering av en driftsbygning.

I 2007 var Holes andel av SMIL kr 121 900. Derav ble kr 70 000 brukt til å anlegge en ny fangdam, mens resten gikk til velkvalifiserte tiltak andre steder i kommunen. Ringerike fikk kr 741.600, som ble brukt andre steder enn Steinssletta.

I 2008 disponerer Hole kr 160 000, og Ringerike kr 630 000. Det ser ikke ut til at noen grunneiere innenfor Steinssletta får SMIL-tilskudd i år.

8.4 Mulig fremtidig bruk av RMP og SMIL for Steinssletta

Dersom Steinsletta blir prioritert, kan en noe større andel av de disponible midlene brukes der. Totalt snakker vi for 2007 om kr 130 000. For 2008 kan det anslås til ca kr 150 000.

Likeså kan Hole/Ringerike få en noe større andel generelt, ut fra den stadig omtalte spissingen av midler. I Buskerud har vi spisset midler mot tiltak over hele fylket, men da tiltak som vi i dag kan glede oss over gir allsidige og varierte opplevelser uansett hvor vi ferdes. Summen av tiltakene gir et meget godt helhetsinntrykk, og har vært målet i alle år.

Hvis vi nå får et eget ”utstillingsvindu” – og det i et område med både stor gjennomgangs-trafikk og lokal befolkning, vil det allikevel kunne forsvares at dette prioriteres noe.

8.5 Kriterier og utmålingsregler for særskilte midler til Steinssletta

Steinssletta preges av et stort behov for restaurering av bygninger, ikke minst fordi svært mange ligger godt synlig fra store gjennomfartsveier. Vi vil derfor foreslå en kvadratmeterpris som ligger på det nivå Statistisk sentralbyrå bruker.

I Buskerud har vi helt fra den gamle STILK-ordningen kom, brukt en tilskuddsats på 25 % av totalt kostnadsoverslag. Med et årlig behov på gjennomsnittlig kr 1 563 100, betyr det et minimumsbehov på kr. 390 000/år. Hertil kommer drift- og vedlikeholdskostnader på årlig kr 160 500. Her vil det ligge en del kostnader vi normalt ikke ville tatt med i verken RMP eller SMIL, dvs. full egendekning. Derfor vil vi anslå behovet til kr 100 000. Her vil det bli en blanding av priser per da rydding til anslagsvis kr 1500 og timepris til kr. 300/t når det er vedlikehold av bygninger og stier.

7. Næringsutvikling

7. Næringsutvikling

Med næringsutvikling menes i denne sammenheng næring som tar utgangspunktet i landbrukets ressurser, og virksomhet som kan ses som en naturlig del av landbruksvirksomheten. Landbruksbasert næringsutvikling knytter seg i hovedsak til videreforedling og/eller salg av råvarer produsert på gården (gårdsbutikk/kafé, gårdsslakteri, gårdssag, gårdsysteri etc.) eller tilbud av tilrettelagte aktiviteter knyttet til gårdsopplevelser (gårdsturisme, Inn på tunet etc.).

Nasjonalt utvalgte områder for kulturlandskap vil kunne nyttes som et varemerke omkring nisjeprodusert mat, lokale håndverksprodukter, turisme og opplevelsesaktiviteter. Produsenter og tilbydere på Steinssletta og tilstøtende område vil kunne bruke varemerket aktivt i sin markedsføring, men også andre aktører, slik som for eksempel reiselivsbedrifter på Ringerike, vil kunne nytte kulturlandskapsområdet som en del av sitt tilbud. For eksisterende næringsvirksomhet, samt ny næringsvirksomhet, ligger det et potensiale i å ta i bruk ”kulturlandskapsvaremerket” for å synliggjøre og bevisst markedsføre merverdiene i produkter og tjenester. Dette er verdier som knytter seg til kultur, tradisjon, naturen og opplevelsen av landskapet. Ved å ta i bruk kulturlandskapsvaremerket vil eksisterende og ny næringsvirksomhet kunne oppleve økt lønnsomhet og verdiskaping.

4. Visjon og mål

4. Visjon og mål

Målet for forvaltningen av Steinssletta som viktig kulturlandskap er å opprettholde et aktivt jordbruk. Dette vil kunne bidra til å fremme det biologiske mangfoldet, stoppe gjengroingen, opprettholde gamle stier og ferdselsveier, kulturhistorisk verdifulle bygninger og kulturminner i landskapet.

Det er et mål å tilrettelegge for kunnskapsformidling i skole og for innbyggere i distriktet. I tillegg er det et mål å stimulere til landbruksbasert næringsutvikling forankret i den nasjonale utvelgelsen av viktige kulturlandskap. Et bredt spekter av kulturlandskapets elementer og dagens intensive drift er et godt utgangspunkt for å vise den historiske utviklingen og hvordan dagens drift vedlikeholder kulturlandskapet på en bærekraftig måte.

Mål for området:
- stimulere til et fortsatt aktivt landbruk
- ta vare på verdifulle kulturminner/-miljøer, gårdstun, bygninger, m.m.
- fremme biologisk mangfold
- forebygge forfall av uproduktive restarealer i jordbrukslandskapet (åkerholmer, bekkestrenger, gamle havnehager, m.m.)
- opprettholde gamle stier og ferdselsveier
- kunnskapsformidling om området


Dyrking av ringerikspoteter på Vaker. Foto Hilde Bendz.

6. Lovverk - status og tiltak

6. Lovverk – status og tiltak

Steinssletta er i kommuneplanene til henholdsvis Hole og Ringerike, satt av til landbruks- natur- og friluftsområde (LNF-område).

I slike områder er det kun tillatt med bygg og anlegg som er i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser om tradisjonelt landbruk. Dette er bygninger og anlegg som det av hensyn til driften av primærnæringen er nødvendig å plassere på stedet. På kommuneplannivå er dette lagt ut sammen med området for natur- og friluftsliv slik loven krever. Dette innbærer at det er landbrukslovgivning (som skoglov, jordlov, konsesjonslov etc.) som sammen med lovverket innen natur og friluftsliv som regulerer forholdet mellom landbruk, natur, og friluftsliv i LNF-områdene. Veileder fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet ”Plan og bygningsloven og Landbruk Pluss” utdyper hvilke tiltak som samsvarer med tradisjonelt landbruk, og hvilke tiltak som ikke er å anse som tradisjonelt landbruk. Fellesfjøs, gårdsutsalg, gårdssagbruk, veksthus med utsalg, dyrepensjonat etc., er eksempler på anlegg som vil være i samsvar med LNF-formålet dersom de er tilpasset størrelsen og ressursgrunnlaget på den landbrukseiendommen de blir etablert på.

Det er omtalt i ny kommuneplanen for Hole at Steinssletta kan bli et spesielt utvalgt kulturlandskapsområde. Kommuneplanen til Ringerike er vedtatt sommeren 2007, så her er ikke arbeidet med spesielt utvalgt kulturlandskapsområde på Steinssletta nevnt. Ringerike kommune opplyser imidlertid at kommuneplanen skal tas opp til rullering snart.

Steinssletta vil ha status som LNF-område i kommuneplanene til begge kommuner uavhengig av arbeidet med spesielt utvalgte kulturlandskap. Dette betyr at det juridisk sett ikke vil komme nye juridiske bestemmelser for dette området som en følge av arbeidet med spesielt utvalgte kulturlandskap.

Innenfor Steinssletta kulturlandskapsområde inngår også Hurumåsen verneområde. Her er det naturvernlovens bestemmelser som gjelder.

De juridiske bestemmelsene for Steinssletta som kulturlandskapsområde følger av kommuneplanens LNF-kategori med bestemmelser i plan- og bygningsloven, og av bestemmelser til kommuneplanen som kommunene har vedtatt.

LNF-kategorien gjør at spredt boligbygging, næringsutbygging (til annet enn landbruk), utbygginger til offentlig formål etc. er i strid med planen. Skal slike formål tillates i LNF-området, krever det regulering til andre formål, eller at kommunen gir dispensasjon fra kommuneplanen. Det er den berørte kommune som vedtar slik regulering, eller eventuelt gir dispensasjon fra planen. Dette gjøres etter at planen har vært til offentlig høring, der parter og andre offentlige myndigheter har vært gitt anledning til å uttale seg.

Det kan være en utfordring å tilpasse bygg og anlegg som er i samsvar med LNF-formålet innenfor et slikt spesielt verdifullt kulturlandskap. Dette skyldes at enkelte slike (større) landbrukstiltak kan ha konsekvenser for kulturlandskapet. Det skal sendes melding om slike landbrukstiltak i samsvar med plan- og bygningsloven § 81, jf § 93. Kommunen må da gå i dialog med vedkommende som søker/sender inn melding om å få til en hensiktsmessig plassering av tiltaket i landskapet, og eventuelt få til en utforming av tiltaket som gjør at det tilpasses landskapet på en god måte. Dette vil være en vurdering som kommunen vil gjøre uansett hvor i LNF-området det er aktuelt med nye/utvidede bygg og anlegg i samsvar med landbruksnæringen.

3. Utfordringer

3. Utfordringer

Steinssletta er regulert til landbruk-, natur- og friluftsområde (LNF) i kommuneplanen, noe som blant annet vil si at det er forbudt med ny bolig- og fritidsbebyggelse. Kommuneplanen vil dermed fange opp utfordringer knyttet til nedbygging av produktiv jord som ikke er et ledd i stedbunden næring.

Steinssletta berøres i dag av E 16 som en nasjonal trafikkåre. Denne veien kan i fremtiden bli gjenstand for utvidelse og eventuelt endret trasé. I tillegg vil valg av trasé for Ringeriksbanen kunne gripe inn i viktige kulturlandskapselementer i det utvalgte området. Det er ikke gjort noe vedtak i disse sakene, men man kan ikke se bort i fra at dette kan bli en aktuell problemstilling en gang i fremtiden. En viktig utfordring blir dermed å øke bevisstheten om landskapets betydning i planlegging og utvikling av fremtidig infrastruktur.

I dag har nye driftsmetoder, handelsgjødsel, spesialisering m.m. gjort at deler av det gamle kulturlandskapet ikke lenger er interessant å bruke i aktiv drift. Det vil da bli viktig å ta vare på restarealer som ikke blir intensivt drevet. Gjengroing av disse restarealene er en av de største utfordringene i området, som har et begrenset antall gårdsbruk med husdyr. Det å stimulere til aktivt landskapspleie i form av husdyrbeiting bør være en prioritert oppgave, men også skjøtsel av småbiotoper/mindre produktive områder som åkerholmer, åkerreiner, dammer, steingjerder etc. vil være viktig for å opprettholde landskapets kulturhistoriske og estetiske verdier, biologisk mangfold og tilgjengeligheten.